Her bruker jeg rødløk i fermentert rabarbrachutney.


På Dagsnytt 18 i går kveld kritiserte tidligere landbruks- og matminister Geir Pollestad at vi ikke har bedre metoder for lagring, slik at vi kunne holde oss til våre hjemlige løk og ikke importere fra andre siden av jordkloden.

Coop Norges kommunikasjonsdirektør, Harald Kristiansen, svarte at vi må importere disse 4 - 6 ukene.

Jeg vet vet hva min oldemor (og jeg) ville gjort i stedet.

Med noen Norgesglass for hånd, salt og eventuelt krydder etter smak og behag, ville hun FERMENTERT løken når den var på sitt beste. Da hadde hun sunn, herlig løk tilgjengelig disse ukene. Ja, egentlig hele året - eller i mange år - hvis hun lagde mange nok glass.

Fermentering er løsningen!

Matjes sildefilet - kalles også jomfrusild - toppet med seterrømme, fermentert rødløk og dill. Delikatesse som smaker godt og gjør godt, spesielt i den mørkere årstiden vi går inn i. Perfekt i et ketogent kosthold.

Fermentert rødløk: Se oppskrift og fremgangsmåte i heftet Fermentering om vinteren. Klikk HER

I dette hefte får du også oppskrift på min naturlige ingefærøl, julesurkål, fermentert sennep m.m. Bra å være ute i god tid før jul, lang tids fermentering gjør løken, sennepen og surkålen ekstra god 💝

Hilsen Bente

Leave a comment

Dr. William Davis (amerikansk kardiolog) forklarer i sin bok Super Gut hvorfor så mange nå for tiden lider av irritabel tarm-syndrom. Det skyldes SIBO (Small Intestinal Bacterial Overgrowth), sier han, der bakterier kryper fra tykktarmen opp til tynntarmen hvor de ikke skal være. For mye bakterier på feil sted skaper masse problemer.

Et viktig poeng er at overvekst av bakterier i tynntarmen skyldes at vi i vår tid har mistet så mange av de gunstige typene tarmbakterier – grunnet kunstige tilsetninger i fabrikkmat, antibiotika og giftige plantevernmidler som glyfosat. Derfor blir ikke skadelige bakterier holdt i sjakk og tilstrekkelig undertrykket. I stedet øker de uhemmet – og begynner å krype oppover fra tykktarm til tynntarm - og skaper trøbbel.

Tynntarmen skulle hatt beskyttelse av to viktige bakterier som naturlig skal være til stede der. De heter Lactobacillus reuteri (se foregående artikler) og Lactobacillus gasseri. Disse er redusert eller helt borte hos mange i vår tid. Det er her yoghurt vi kan lage hjemme kommer inn som et viktig bidrag til god tarmhelse – og mange andre spennende helseeffekter.

De fremmede, skadelige bakteriene som har slått seg til i tynntarmen lever bare kort tid – kanskje bare noen timer. Når de dør, frigjøres giftstoffer (endotoksiner). Tynntarmen er gjennomtrengelig (permeabel), og endotoksinene lekker ut i blodstrømmen og når hele kroppen – alle organer, også hjernen.

Vi vet at L. reuteri var vanlig for 50 år siden, den gang den ble oppdaget av den tyske mikrobiologen Gerhard Reuter. Den var rikelig til stede hos alle. Nå mangler den hos svært mange – og dermed mangler de fleste også beskyttelse mot overvekst av bakterier i tynntarmen.

Hvordan kan L. gasseri bidra?

L. gasseri er en viktig tarmbakterie som har vist seg å redusere symptomer på irritabel tarm.

Noen av de sterkeste bevisene fra forskningen viser at Lactobacillus gasseri – stammen BNR17 – bidrar til reduksjon av visceralt fett (bukfett), midjemål og vekt, vist i både dyre- og menneskestudier. Visceralt fett er en viktig markør for uhelse, og alt som kan bidra til reduksjon av dette farlige fettet hilser vi velkommen.

I en japansk studie viste også en annen stamme – SBT2055 – tydelig reduksjon av visceralt fett. En tredje stamme – CP2305 – har vist demping av stressopplevelse og lindring av hetetokter og psykologiske symptomer i overgangsalderen.

Koblingen til SIBO

Både L. reuteri og L. gasseri koloniserer øvre del av mage-tarmkanalen (tynntarmen). Der produserer de naturlige antimikrobielle stoffer – bakteriociner – som holder uønskede bakterier i sjakk og dermed motvirker SIBO. L. reuteri produserer opptil 4 bakteriociner, inkludert reuterin, mens L. gasseri er en enda mer produktiv bakteriosin-produsent med opptil 7 ulike bakteriociner.

Et interessant poeng er at begge er spesielle fordi de koloniserer øvre del av tarmen, der SIBO oppstår – i motsetning til de fleste andre bakterier som foretrekker tykktarmen.

De er altså ikke hvilke som helst Lactobacillus-stammer – de er valgt nettopp fordi de konkurrerer ut skadelige bakterier i tynntarmen.

Allikevel, sier Dr. Davis: for svært sensitive pasienter er det fornuftig å starte med én stamme av gangen, og begynne med bare et par spiseskjeer av yoghurten per dag, for så å gradvis øke mengden over noen dager. Noen – spesielt ved alvorlig SIBO – kan oppleve midlertidig forverring av symptomer i starten: oppblåsthet, gass, løs mage. Dette er en “die-off”-reaksjon og ikke en varig forverring. Uansett er det viktig at du selv kjenner etter og justerer inntaket.

Hvordan lage en slik SIBO-yoghurt?

Du trenger starterkultur for hver av bakteriene. Jeg anbefaler BioGaia Gastrus tyggetabletter for L. reuteri (se foregående innlegg) og Dr. Mercola Biothin Lactobacillus gasseri BNR17 for L. gasseri. Begge kan kjøpes på nettet.

Jeg vil anbefale at du lager én porsjon av hver type. Den første batchen er som regel ikke jevn i konsistensen, men har separert myse og fast melkestoff. Du kan likevel spise den og bruke litt av den som starter til neste batch.

Etter 10 timer har yoghurten begynt å bli syrlig og stiv i konsistens. Men flere timer gjenstår før den er klar.

Til reuteri-yoghurt bruker du 10 knuste tyggetabletter til første batch. Til L. gasseri-yoghurten bruker du 1 kapsel – åpne den og bland innholdet med inulin og avkjølt melk, akkurat som beskrevet i oppskriften for L. reuteri-yoghurt.

De to typene bakterier krever litt forskjellig temperatur:

• L. reuteri fermenterer godt på 36–38°C

• L. gasseri skal ha litt varmere temperatur: 41°C

Dette er én god grunn til å lage dem hver for seg til å begynne med. Begge skal stå i 36 timer, og plasseres deretter i kjøleskapet.

Flere probiotiske bakterier i samme yoghurt – flere fordeler?

Her må jeg nevne et viktig poeng: Man kan tro at mange probiotiske bakterier brukt sammen skaper mange flere fordeler – men det er ikke slik. Forskjellige lactobacillus- og bifidobakterier som er vanlige i kommersielle probiotika, trives ved ulike temperaturer og fermenteringstider. Bruker man alle disse bakteriene sammen, blir resultatet uforutsigbart og ustabilt.

For å få et godt resultat vil jeg anbefale å følge L. reuteri-oppskriften (forrige innlegg) også når du lager yoghurt med L. gasseri. Fremgangsmåten er den samme – bortsett fra temperaturen.

Spis en liten porsjon av hver av de to typene, begynn for eksempel med 1 ss av hver, og øk mengden gradvis i løpet av kommende dager.

Når første omgang er etablert, kan du bruke 2 ss av hver som starter til neste batch. Hvis du ønsker, kan du nå bruke de to bakteriene sammen i samme omgang – eller du kan velge å fortsette å lage dem som to separate yoghurter.

Kom i gang – én skje om gangen

Du trenger ikke starte med store mengder. Begynn forsiktig – en spiseskje eller to av hver yoghurt per dag – og kjenn etter hvordan kroppen responderer. De fleste merker positive forandringer gradvis, over uker snarere enn dager.

Tarmhelse er ikke noe du fikser over natten. Men det å gjeninnføre to av de viktigste bakteriene tynntarmen din har mistet – L. reuteri og L. gasseri – er ett av de mest dokumenterte og konkrete skrittene du kan ta.

En liten krukke yoghurt. Laget på eget kjøkken. Med store muligheter.

Hilsen Bente

I forrige innlegg fortalte jeg om den fantastiske bakterien Limosilactobacillus reuteri og alle de dokumenterte helseeffektene den har. Nå er det tid for det praktiske: Hvordan lager du yoghurten hjemme på eget kjøkken?

Jeg har laget denne yoghurten mange ganger, og jeg lover deg – det er enklere enn du tror. Når du først har kommet i gang, går det nesten av seg selv.

Dette trenger du

Starterkultur

BioGaia Gastrus – 10 tabletter til første batch. Disse inneholder de to dokumenterte stammene DSM 17938 og ATCC PTA 6475. Kjøpes via nettbutikker som bodystore.no og apotea.no.

Melk

Jeg bruker Jersey-melk med 6 % fett (ikke homogenisert, så det legger seg et fettlag på toppen av den ferdige yoghurten). Du finner Jersey-melken i mange store Meny-butikker. Et godt alternativ er Røros helmelk 4 % fett (eller 3.5 %). Du kan gjerne blande inn litt kremfløte for ekstra kremete konsistens.

Bruk alltid helmelk – melkefettet er viktig, både for smak og for å beskytte bakteriene gjennom magesyren.

Inulin

Et prebiotisk fiber som gir bakteriene mat under fermenteringen. Kjøpes i helsekostbutikk eller på nett. Inulin bidrar også til tykkere konsistens.

Utstyr

• Yoghurtmaskin med temperaturinnstilling (jeg bruker Steba JM3)

• Kjøkkentermometer

• Morter til å knuse tablettene og en liten bolle

• Visp eller skje

Oppskrift – første batch

Mengde: Ca. 1 liter (tilpass til din yoghurtmaskin).

Ingredienser

• 1 liter helmelk (Jersey 6 % eller Røros 4 %). Eventuelt annen helmelk pluss litt fløte

• 10 tabletter BioGaia Gastrus

• 1–2 ss inulin

Fremgangsmåte

1. Varm opp melken. Hell melken i en kjele og varm forsiktig opp til 82–85°C under omrøring. Dette er viktig – varmen denaturerer melkeproteinene slik at yoghurten blir tykkere og mer stabil. Bruk termometer.

2. Avkjøl melken. Ta kjelen av varmen og la melken avkjøles til 36–38°C. Dette er den temperaturen bakteriene trives best ved. Ikke tilsett starterkulturen før melken er avkjølt – for høy temperatur dreper bakteriene.

Du kan sette kjelen i kaldt vann for å avkjøle raskere.

Jeg har satt kjelen med den varme melken i kaldt vann - til rask nedkjøling.

3. Forbered starterkulturen. Knus 10 tabletter BioGaia Gastrus til fint pulver – bruk en morter eller legg dem i en liten pose og knus med en skje eller kjevle. Bland pulveret med 1–2 ss inulin i en liten bolle. Tilsett 2–3 ss av den avkjølte melken og rør til det er godt blandet og fritt for klumper.

Inulin blandes med knuste BioGaia Gastrus tabletter

Tilsett litt av melken i pulveret. Rør eller visp til det løser seg opp.

4. Bland inn den oppløste starterkulturen. Hell blandingen tilbake i melken og rør godt.

5. Hell i yoghurtmaskinen. Fordel melken i glassene i yoghurtmaskinen (Steba JM3 har 8 porsjonsglass). Sett på lokk.

Jeg har byttet ut glassene som fulgte med maskinen da jeg kjøpte den. Jeg liker de små glassene fra IKEA fordi de har lokk av glass. På bildet er også et mini Norgesglass.

6. Still inn maskinen. Sett temperaturen til 36°C og tiden til 36 timer.

Hvorfor 36 timer? L. reuteri fermenterer saktere enn vanlige yoghurtkulturer og trenger lengre tid for å formere seg til de høye nivåene vi ønsker.

7. La stå – ikke forstyrr. La yoghurtmaskinen stå i ro i 36 timer. Ikke flytt på den eller rør i glassene underveis.

8. Avkjøl. Sett glassene rett i kjøleskapet uten å røre i dem. La dem stå kaldt i minst 6 timer – gjerne over natten – før du spiser yoghurten. Den stivner og smaker best etter avkjøling.

Tips og vanlige spørsmål

Yoghurten ser separert ut – er det galt? Nei! Det er helt normalt, særlig første gang. Du kan se en fastere masse og litt klar væske (myse) på toppen eller bunnen. Mysen er ikke avfall – den er rik på protein og levende bakterier. Rør den inn eller drikk den som den er.

Første batch er ujevn, tynn og løs i konsistens. Det ordner seg neste gang.

Første batch er usammenhengende i konsistens og vanligvis litt avvikende i smak. Det er normalt. Du kan fint spise den allikevel, og den fraseparerte mysen kan du drikke. Fra andre batch av blir yoghurten tykkere, jevn og fast - og smaker nydelig. Gi den en sjanse!

Temperaturen er det viktigste. Sjekk gjerne maskinen din med et termometer og litt vann før første gangs bruk – noen maskiner kan avvike noe fra innstilt temperatur. L. reuteri trives mellom 36–38°C. For høy temperatur (over 42°C) dreper bakteriene.

Slik lager du neste batch – enkelt og billig!

Etter første batch trenger du ikke flere tabletter. Bruk 2 spiseskjeer av den ferdige yoghurten som starterkultur til neste batch – i stedet for de knuste tablettene. Fremgangsmåten er ellers den samme.

Anbefaling: Start en ny batch fra tabletter etter 4–5 re-inokuleringer (altså etter at du har brukt egen yoghurt som starterkultur 4–5 ganger). Da sikrer du at stammene holder seg rene og sterke.

Hvor mye skal du spise?

Dr. William Davis anbefaler ½ cup som er ca. 1.2 dl per dag som en passe porsjon. Jeg spiser yoghurten som den er, gjerne til frokost. Den smaker mildt og lett syrlig – god alene, og fin med litt bær, frø eller nøtter.

Oppbevaring

Yoghurten holder seg fint i kjøleskapet i 2–3 uker i tett lukket glass. Husk å sette av 2 spiseskjeer til neste batch før du er tom!

Lykke til på kjøkkenet – jeg håper du blir like begeistret for denne yoghurten som jeg er!

Har du spørsmål eller erfaringer du vil dele? Legg gjerne igjen en kommentar nedenfor.

Hilsen Bente 🌿

Leave a comment

Jeg nevnte Limosilactobacillus reuteri i de siste innleggene mine, og flere av dere har sendt meg melding og spurt om oppskriften på yoghurt laget med denne bakterien. Den kommer – men av praktiske grunner ikke før i neste innlegg. Før du får oppskrift, fremgangsmåte og mine erfaringer, er det greit å vite hva som trengs av ingredienser og utstyr for å komme i gang. Send meg en melding, skriv «reuteri-yoghurt», så svarer jeg deg med hva du trenger for å lage yoghurten. Klikk på knappen:

Men først: Hvem er egentlig L. reuteri? Og hvorfor er jeg så begeistret for denne bakterien?

En gammel venn – som mange av oss har tapt

Limosilactobacillus reuteri (tidligere kalt Lactobacillus reuteri) er en unik bakterieart med dype evolusjonære røtter. Den finnes naturlig i mage-tarm-kanalen og har gått i arv fra generasjon til generasjon. Mennesker har utviklet seg i samspill med egne, spesifikke stammer av L. reuteri.

Den er en av verdens mest studerte probiotiske bakterier, og forskere så tidlig på den som unik, fordi den er tilpasset til å overleve i magesyren. Man har funnet den ulike steder på kroppen, den trives i mage-tarmkanalen, i urinveiene og på huden. Spedbarn møter den allerede ved fødselen – L. reuteri finnes naturlig i morsmelk og er en av de første bakteriene vi eksponeres for.

Men her er det sørgelige: Etter å ha fulgt mennesket i uminnelige tider, har vår moderne livsstil redusert bakterien hos svært mange av oss. Antibiotika, færre naturlige fødsler (keisersnitt gir mindre bakterieoverføring fra mor til barn), mindre amming og industrielt, ultraprosessert kosthold har bidratt til reduksjonen. Studier viser at bakterien opptrer i langt mindre antall i våre vestlige tarmer i dag enn for få generasjoner siden. Hos noen av oss er den knapt til stede.

Bakterien finnes i noen fermenterte matvarer, slik som surdeig og visse modne oster, men i usikre og lave mengder, og er derfor ikke noen pålitelig kilde. Hvis du vil tilføre bakterien på en trygg og effektiv måte, er yoghurt laget med en helt spesiell, dokumentert starterkultur (blant annet DSM 17938) en god løsning. Jeg kommer tilbake til denne spesielle starterkulturen i neste innlegg (og i personlig svar til deg som sender meg meldingen «reuteri-yoghurt»).

Dette betyr at det å tilføre L. reuteri – for eksempel med denne hjemmelagede yoghurten – ikke er å eksperimentere med noe fremmed og usikkert. Det er å gjeninnføre en god, gammel venn.

Ikke alle stammer er like

Det finnes mange stammer av L. reuteri – alle deler noen viktige egenskaper, som at de produserer reuterin (et naturlig antimikrobielt stoff), overlever magesyren og er generelt betennelsesdempende. Men de mer spesifikke effektene varierer fra stamme til stamme. Det er derfor ikke nok å kjøpe “en hvilken som helst” L. reuteri – man bør velge en dokumentert stamme med kjente egenskaper.

De to mest studerte humanstammene er DSM 17938 og ATCC PTA 6475, begge opprinnelig isolert fra morsmelk. De utfyller hverandre: DSM 17938 er spesielt sterk på tarmhelse og melatonin, mens ATCC PTA 6475 er best dokumentert for oksytocin og betennelsesdempning. I neste innlegg – om yoghurtoppskriften – vil du se at disse to stammene finnes samlet i den starterkulturen jeg anbefaler.

Hva gjør L. reuteri for deg?

1. Den stimulerer tarmens egne melatoninceller

Som jeg skrev om i “Slik lader tarmen din det biologiske batteriet”: Enterokromaffine celler (EC-celler) i tarmveggen produserer melatonin lokalt – mange ganger mer enn hjernen gjør i løpet av et døgn.

Den helt spesielle stammen av L. reuteri – DSM 17938 – er vist å fremme frigjøring av melatonin fra EC-cellene i tarmveggen – via et signalstoff (adenosin) som bakterien selv produserer. Adenosin er kjent for å påvirke melatoninfrigjøring også i hjernens pinealkjertel – og dette er trolig noe av grunnen til at L. reuteri er vist å ha positiv effekt på søvn.

Interessant at bakterien også er vist å redusere kolikk hos spedbarn. Lave melatoninnivåer hos nyfødte er foreslått som én mulig årsak til kolikk, og L. reuteri ser ut til å hjelpe med nettopp det. Forskning tyder på at L. reuteri overføres til morsmelken når mor spiser probiotisk mat – og at det kan ha en positiv effekt på babyen. Godt å vite at hvis mor spiser reuteri-yoghurt, kan dette lindre babyens kolikk.

Probiotiske eksempler fra kjøkkenet mitt

2. L. reuteri demper stress og påvirker søvn og nervesystemet

Flere nye studier (2025) viser at L. reuteri produserer og øker nivåene av gamma-aminosmørsyre (GABA) – et signalstoff som virker beroligende på hjernen. Det er hjernens viktigste hemmende signalstoff. Det virker beroligende ved å bremse nervecellenes aktivitet. Dette hjelper kroppen med å stresse ned, dempe angst og forberede seg på søvn. Stoffet regulerer også muskelspenninger.

Noen detaljer fra forskningen:

• Forskerne fant at L. reuteri produserer GABA og bruker dette stoffet blant annet til å beskytte nerveceller.

• L. reuteri øker nivåene av GABA i tarmen. GABA reiser deretter til hjernen og nervesystemet der det virker beskyttende.

Med andre ord: L. reuteri kommuniserer med nervesystemet via tarm-hjerne-aksen og bidrar til ro, redusert angst og bedre søvn. En liten bakterie med stor innflytelse på nervesystemet – via tarmen.

3. Produserer reuterin – et naturlig antibiotikum

En av L. reuteris mest unike egenskaper er at den produserer et stoff som kalles reuterin (3-hydroxypropionaldehyd). Reuterin er et naturlig antibiotikum. Det dreper eller hemmer skadelige bakterier, sopp og virus i tarmen – uten å skade de gode bakteriene. Det beskytter tarmen og demper betennelse.

Dette gjør L. reuteri til en slags vokter i tarmens økosystem: Den holder skadelige inntrengere i sjakk, uten å forstyrre balansen ellers. Et utrolig fascinerende system som vi gjør klokt i å ta vare på.

4. Øker oksytocin – tilknytningshormonet

Når jeg har hørt oksytocin nevnt, er tilknytning det jeg alltid har forbundet med dette hormonet. Det strømmer gjennom en mor når hun har hudkontakt med sin lille baby. Menneskelig binding, omsorg og empati er stikkord, og en lang, god klem gir deg rikelig med det.

Det som for meg er nytt – og som har overrasket meg – er at oksytocin har så mange andre funksjoner også. Tarmepitelcellene kan faktisk produsere det når de stimuleres av L. reuteri, og effektene når hele kroppen: stresshormonet kortisol senkes, sosial atferd fremmes og humøret bedres.

Oksytocin spiller også en rolle i sårhelingsprosessen – og studier har vist at L. reuteri fremmer sårheling hos både dyr og mennesker.

5. Styrker skjelettet

L. reuteri er vist å ha beskyttende effekter på benbygningen – altså at den kan motvirke bentap/benskjørhet. Dette er dokumentert i menneskelige kliniske studier, blant annet hos kvinner etter overgangsalderen, der L. reuteri ATCC PTA 6475 reduserte bentap sammenlignet med placebo.

Mekanismen ser ut til å gå via immunsystemet og betennelsesdempende effekter i tarmveggen, som igjen påvirker benmargen og bencellenes aktivitet.

Og ja – testosteron er involvert her, siden det spiller en rolle i benhelse og muskelmasse, faktisk hos begge kjønn. Foreløpige studier peker på at L. reuteri kan påvirke testosteronnivå positivt, men dette er bare vist i dyremodeller og er ikke tilstrekkelig dokumentert i kliniske studier (på mennesker) til at man kan trekke noen bastant konklusjon. Jeg synes likevel det er et interessant spor.

6. Beskytter tenner og tannkjøtt

Munnens mikrobiom er endelig kommet i fokus – og det med god grunn. Munnen er inngangsporten til resten av kroppen, og en usunn bakterieflora her påvirker ikke bare tennene, men også hjerte, hjerne og immunforsvar. Dette er noe jeg har ment lenge, og forskningen bekrefter det stadig tydeligere.

L. reuteri har noe unikt å bidra med også her: Den produserer blant annet reuterin – det samme reuterinet vi allerede har møtt – som konkurrerer med skadelige bakterier om plass på tannkjøttet og slimhinnene. Samlet sett viser kliniske studier at L. reuteri reduserer tannkjøttbetennelse og plakk betydelig, og bedrer tannkjøtthelsen generelt.

Men det stopper ikke der: L. reuteri er også vist å redusere laktosyre i spytt. Det er laktosyre fra kariesbakterier som bryter ned tannemaljen og lager hull. I én studie over ett år hadde unge folk som tok L. reuteri betydelig mindre tannråte enn placebogruppen. L. reuteri ser også ut til å fremme remineralisering av tannemaljen – altså at emaljen gjenoppbygges.

For alle som er skeptiske til fluor i tannkrem – og det er etter hvert mange – er vel dette en interessant, naturlig vei til sunne tenner. Men vi kommer selvsagt ikke utenom kostholdet: Minimalt med sukker og prosessert industrimat gjelder fremdeles.

Munnens mikrobiom fortjener et eget innlegg, og det har jeg lyst til å skrive og dele. L. reuteri er definitivt en del av den historien.

7. Demper betennelse

L. reuteri er gjentatte ganger vist å redusere betennelsesmarkører i tarmen og i blodet. Den er studert i forbindelse med alt fra irritabel tarm og inflammatorisk tarmsykdom til tannkjøttbetennelse og periodontitt – og resultatene er konsekvent positive.

Betennelsesdempning er egentlig en fellesnevner for mange av de andre effektene: bedre benhelse, bedre søvn, bedre tarmbarriere – mye av dette henger sammen med at L. reuteri rett og slett skrur ned det kroniske betennelsesnivået i kroppen.

Hvorfor yoghurt – og ikke kapsler?

Det finnes L. reuteri i kapsler, og de kan absolutt ha en effekt. Men den reuteri-yoghurten du kan lage hjemme på eget kjøkken, har noen fordeler som kapsler ikke kan matche.

Det er den amerikanske kardiologen Dr. William Davis som først beskrev denne yoghurten – i boken Super Gut (2022).

Mengde: En kapsel kan inneholde noen hundre millioner til et par milliarder bakterier. Riktig fermentert L. reuteri-yoghurt kan inneholde mange hundre milliarder levende bakterier per porsjon – altså hundrevis av ganger mer.

Overlevelse: Fettet i yoghurten beskytter bakteriene gjennom magesyren, slik at de faktisk når frem dit de skal.

Kostnad: Etter at du har skaffet deg den nødvendige starterkulturen, er produksjonen svært billig sammenlignet med vedvarende kapselbruk.

Glede: Og ikke minst – det er gøy å lage det selv, og det smaker godt!

Smaker utrolig godt!

En bakterie som passer inn i hele bildet

Det jeg synes er så fantastisk med L. reuteri, er at den ikke gjør bare én ting isolert. Den kobler seg på kroppens egne systemer – melatonin, oksytocin, GABA, immunforsvaret, skjelettet, tenner – og støtter dem innenfra.

Og det er akkurat dette “det biologiske batteriet”-serien jeg har skrevet handler om: Kroppen har mange systemer som spiller sammen, og når du gir systemene det de trenger, skjer noe helhetlig – med hele deg!

L. reuteri er ett av de enkleste og mest dokumenterte bidragene du kan gi til tarmen din og til hele kroppen som helhet. Jeg håper dette frister til å begynne å lage din egen yoghurt med denne spennende bakterien.

I neste innlegg får du nøyaktig oppskrift og fremgangsmåte for L. reuteri-yoghurt – med mine egne erfaringer og tips fra kjøkkenet.

Hilsen Bente 🌿

Fermentert vårsalat. Inneholder unge løvetannblader, skvallerkål, grovraspet gulrot, små reddiker i skiver og tranebær. Dressingen er hjemmelaget kefir.

Jeg skrev dette blogginnlegget for seks år siden – og tenkte selv at det var i overkant optimistisk å håpe på at noen skulle interessere seg for en bakterie de fleste aldri hadde hørt om.

Akkermansia muciniphila, navnet imponerer - og egenskapene imponerer enda mer.

Nå, i 2026, hører vi plutselig om tarmbakterien overalt – i norske aviser, på forskningssider, i samtaler om vekt og metabolsk helse. En ny studie publisert i Nature Medicine i mai 2026 har vist noe mange lenge har håpet på: Akkermansia kan hjelpe kroppen å holde vekttapet etter slanking – ikke bare å gå ned i vekt.

Og her er noe jeg ikke visste i 2020: Akkermansia er én av bakteriestammene som stimulerer tarmens egne melatoninceller – noe jeg nettopp skrev om i forrige innlegg i denne serien.

Litt gøy å ha vært såpass tidlig ute.

Bakterien med det imponerende navnet

Navnet skyldes at den er oppkalt etter Anton Akkermans (1940–2016), en nederlandsk mikrobiolog anerkjent for sitt bidrag til å forstå mikrobenes økologi.

Muciniphila viser til at bakterien liker mucin – et protein i slimhinnen som dekker tarmveggen.

Akkermansia muciniphila ble oppdaget av forskere i 2004. Den befinner seg naturlig i tarmen vår, og blant alle artene av bakterier som finnes der, utgjør akkermansia 1– 4 % av dem.

Hvorfor er Akkermansia muciniphila så interessant?

Forskningen har i mange år vist at akkermansia beskytter mot overvekt og fedme, mot betennelse, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Det er mye man ennå ikke vet om denne bakterien, men bildet har blitt stadig tydeligere.

Den nye studien fra Nature Medicine 2026 er den foreløpig sterkeste dokumentasjonen på ett viktig spørsmål: Kan akkermansia hjelpe deg å beholde vektnedgangen?

I studien gjennomgikk 90 voksne med overvekt eller fedme en åtte ukers lavkaloridiett. Etter minst 8 % vekttap ble de tilfeldig delt i to grupper, én gruppe fikk daglig tilskudd av pasteurisert akkermansia i 24 uker, den andre fikk placebo – begge grupper var på et normalt, sunt kosthold.

Resultatet var tydelig: Gruppen som fikk akkermansia gikk opp igjen i vekt 1,2 kg i gjennomsnitt, mot 3,2 kg i placebogruppen. De som hadde lavest nivå av akkermansia fra starten av, hadde mest å hente – effekten var størst for dem.

Dette er viktig. Det handler ikke bare om å gå ned i vekt, men ikke minst å holde vekten nede etterpå. Mange har erfart at dette kan være vanskelig.

Hvordan virker akkermansia?

Akkermansia oppholder seg i og spiser av slimhinnen i tarmen. Det høres kanskje litt urovekkende ut – at den spiser av slimhinnen? Men det motsatte av hva man kunne frykte skjer: Det at akkermansia spiser og koser seg med slimhinnen, stimulerer de slimproduserende cellene i tarmveggen til å lage mer slim.

Dette styrker hele tiden slimhinnebarrieren og beskytter mot det som kalles “lekk tarm”.

En lekk tarm oppstår når bindingene mellom tarmens overflateceller (såkalte tight junctions) svikter, og uønskede stoffer lekker fra tarmens hulrom og inn i kroppen. Allergier, matintoleranser, kronisk tretthet, angst og irritabel tarm er blant problemene som kan oppstå i denne forbindelse.

Når akkermansia spiser mucin, produserer den spesielle fettsyrer som gir næring til andre bakterier i tarmen. Og dette synes jeg er så fascinerende: Her snakker vi om et økosystem der artene samarbeider og er avhengige av hverandre.

Og det er ikke alt: Akkermansia er også vist å stimulere de enterokromaffine cellene (EC-cellene) i tarmveggen – de samme cellene som produserer tarmens melatonin. En sunn akkermansia-populasjon er dermed bra ikke bare for tarmbarrieren og vekten, men også for den lokale melatoninproduksjonen i tarmen din. (Se forrige innlegg.)

Kan vi styrke akkermansia gjennom kosthold?

Ja – og her er noe som er gledelig, fordi dette er enkelt og velsmakende.

Polyfenoler er supermat for akkermansia. Den sterke fargen i bær, granateple og mørk sjokolade er et tegn på rikt innhold av polyfenoler – og forskning viser at polyfenoler øker innholdet av akkermansia i tarmen.

Tyttebær vokser i rikt monn i norske skoger, og dette er bær jeg har stor tro på. Sterk, mørk farge og den litt syrlige, bitre smaken er tegn på høyt polyfenolinnhold.

Tyttebær finnes alltid fryseren min

Annen mat som kan bidra til å styrke akkermansia:

• Fet fisk

• Fermentert plantekost med mye polyfenoler: hvitløk, løk, purre, vårløk, asparges, blomkål, jordskokk (absolutt best som fermentert!)

• Sort og grønn te

• Bær generelt

• Granateple (nydelig som fermentert)

• Økologiske blå druer

• Kakaopulver (minst mulig prosessert)

• Valnøtter (bløtlegges gjerne for å redusere antinæringsstoffer)

• Mørk sjokolade

Valnøtter og mørk sjokolade (øko 99% kakao). Bra mat for dine akkermansiabakterier, rik på polyfenoler. Her er det trivsel for alle!

Lær å fermentere

Hva med kosttilskudd?

Da jeg skrev om dette i 2020, fantes ikke akkermansia som kosttilskudd. Men forskere jobbet intens for å skape det.

Nå finnes det – pasteurisert akkermansia er godkjent som Novel Food i EU og er tilgjengelig som kosttilskudd. Den brukes pasteurisert fordi det viser seg at et visst overflateprotein (Amuc_1100) beholder sin gunstige effekt selv etter varmebehandling.

Jeg foretrekker likevel – og har fortsatt tro på – at vi best kan styrke akkermansia og andre nyttige tarmbakterier via kosthold og livsstil.

Kort oppsummert

Akkermansia muciniphila er en av de viktigste bakteriene du kan ha i tarmen din. Den:

• Styrker tarmens slimhinnebarriere og beskytter mot lekk tarm

• Er assosiert med lavere risiko for overvekt, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer

• Hjelper kroppen å holde vektnedgangen etter slanking (ny studie, Nature Medicine 2026)

• Stimulerer produksjonen av tarmens eget melatonin

• Produserer fettsyrer som nærer andre gunstige bakterier i tarmen

Du kan styrke den gjennom polyfenolrik mat, fermentert plantekost, fet fisk – og ved å ta vare på tarmfloraen din generelt.

Har du tyttebær i fryseren - eller mørk sjokolade i kjøkkenskapet? Det er et godt sted å begynne.

Dette innlegget er en oppdatert versjon av et blogginnlegg fra 2020. Det meste av det opprinnelige innholdet holder seg godt – men 2026 har gitt oss vesentlig ny kunnskap som har fortjent å komme med.

Hilsen Bente 🌿

Leave a comment

Hjernens melatonin

Vi vet at for å få dyp, god søvn, er vi avhengig av “mørkets hormon” melatonin, som dannes i hjernen. Hjernens melatonin produseres i pinealkjertelen, og er en regulator for døgnrytmen.

De røde og nær-infrarøde lysbølgene trenger gjennom huden og inn i vevet, der de aktiverer mitokondriene i cellene de når. Der dannes det lokalt melatonin – som kalles subcellulært melatonin. Dette melatoninet er «lysets hormon» og fungerer som et ekstremt kraftig, lokalt antioksidant."

Når mitokondriene jobber hardt om dagen og lager energi (ATP), produserer de også avfallsstoffer (frie radikaler). Det infrarøde lyset sørger for at cellene produserer melatonin på stedet for å rydde opp i dette avfallet med en gang, noe som beskytter cellene mot aldring og skader.

La oss se nærmere på tarmens melatonin

Noen av de nyeste og mest spennende oppdagelser innen tarmen og kronobiologi (biologiske rytmer) viser at det produseres og lagres masse melatonin i tarmen.

Tarmens melatonin produseres i tarmveggen - av enterokromaffine celler (EC). Disse cellene ligger spredt i veggen nedover hele fordøyelseskanalen, og de har en jobb du sjelden hører om: å lage melatonin lokalt, der det trengs.

Produksjonsanlegget for melatonin er gigantisk, forskning anslår at det finnes 400 ganger mer melatonin i tarmen enn i hjernen, og nivået topper seg 2 - 3 timer etter at du har spist.

Ved at du samler og tidsbegrenser måltidene dine og har et tydelig skille mellom spising og fasteperioder, gir du tarmen en rytmisk tilførsel av melatonin. Tarmens bakterier (mikrobiota) får tydelige signaler om når de skal være aktive og når de kan hvile. På denne måten balanseres fordøyelsesprosessen, betennelse dempes, tarmbevegelser (peristaltikk) reguleres, tarmveggen og tarmens slimhinne styrkes og bevares.

Det at tarmveggen beskyttes er utrolig viktig. Den er syltynn, den består av kun ett enkelt cellelag i både tynntarm og tykktarm. Cellene er koblet tett sammen med det som kalles tight junctions, og her kan det av forskjellige årsaker svikte. Det kan oppstå en økt tarmpermeabilitet - kjent som “lekk tarm”.

“Lekk tarm”: En redusert slimhinne og sviktende, utette bindinger mellom tarmens overflateceller, fører til at det lekker uønskede stoffer fra tarmens hulrom og inn i kroppen. Allergier, matintoleranser, kronisk tretthet, angst, irritabel tarm er blant problemene som kan oppstå i denne forbindelse.

Derfor: Gi tarmen tydelige signaler. Hold deg til gode rutiner for når du har måltidene dine, og kutt ut småspising og snacks mellom måltidene. Avslutt all spising helst tre timer før du legger deg. Og ikke minst: Spis ren, ekte mat!

Toveis kommunikasjon mellom bakteriene og tarmens melatonin

Tarmbakteriene dine snakker med EC-cellene i tarmveggen, hele tiden. Noen bakteriestammer ser ut til å være spesielt flinke til å stimulere cellene til å produsere mer melatonin. Disse er Limosilactobacillus reuteri (tidligere het den Lactobacillus reuteri) og Akkermansia muciniphila.

Visste du at du kan lage yoghurt med L reuteri? Den blir stappfull av den spennende bakterien som har så mange gode effekter i kroppen. (Send melding hvis du vil jeg skal lage en artikkel om dette - med oppskrift og fremgangsmåte.)

Den sist nevnte, Akkermansia muciniphila, har vært omtalt i media i det siste: “Stort gjennombrudd, sier professor. Ny studie viser at en tarmbakterie kan motvirke at kiloene kommer tilbake.” Jeg skrev om denne tarmbakterien med det imponerende navnet på bloggen min for 6 år siden. Det er nå faktisk blitt hyperaktuelt, og jeg skal gjerne dele det her på Substack.

Fermentert kost

Bakteriene i tarmen, mikrobiota (kalles også tarmens mikrobiom), er ekstremt viktige for din helse og trivsel. Du må stelle pent med dem, du må gi dem mat de liker og har nytte av. Unngå ultraprosessert mat! Fermentert kost, slik som surkål, kimchi, kefir, yoghurt (uten tilsetninger) er perfekt.

Kefir, den som er hjemmelaget, er verdens beste “probiotika”, full av levende, gunstige bakterier og gjær. Det går ikke en dag uten at jeg drikker litt kefir, og jeg har hjemmeproduksjonen gående så og si konstant. Godt for bakteriene i tarmen, godt for slimhinnen og tarmbarrieren.

Fermenterte grønnsaker tilfører tarmen masse av de gode, probiotiske bakteriene og nyttig fiber!

Derfor: Spis noe fermentert hver dag. Det trenger ikke være mye. Et glass kefir til frokost, en skje surkål til middagen, eventuelt litt L. reuteri-yoghurt. Bakteriene i tarmen trenger ikke store mengder for å gjøre jobben sin – de trenger regelmessighet.

Bakteriene i tarmen skaper viktige fettsyrer

Gi bakteriene dine fiber. I motsetning til oss mennesker, kan tarmbakteriene fordøye plantefiber, det vil si, de skaper en prosess som fermenterer dem. Av denne fermenteringsprosessen dannes det kortkjedede fettsyrer (SCFA) slik som butyrat (smørsyre). Fettsyrene fungerer som kjemisk signal som trykker på “startknappen” i tarmveggen, slik at cellene der øker sin egenproduksjon av melatonin.

Fermentert mat hjelper tarmen og mitokondriene - og ditt energinivå

Fermentert mat støtter tarmens og mitokondrienes produksjon av energi og melatonin på flere måter:

Fermentering frigjør aminosyren tryptofan, en viktig byggekloss tarmen bruker til å lage eget melatonin. Tryptofan → serotonin → melatonin. Mangel på tryptofan kan føre til dårlig tarmbevegelse (peristaltikk), dårlig søvn, tristhet og depresjon.

Fermentert mat styrker tarmbakteriene: En sunn og mangfoldig tarmflora samarbeider direkte med tarmveggen for å regulere og stimulere lokal melatoninproduksjon.

Tre kilder, ett system

Du har nå møtt melatonin tre steder: I hjernen, styrt av sollyset - i mitokondriene, vekket av rødt og nær-infrarødt lys - og i tarmen din, uavhengig av solens lys, men avhengig av når og hva du spiser.

Tre ulike klokker, ett felles mål: å beskytte cellene dine, dempe betennelse, og holde energien din på topp og i gang.

Det er ikke tilfeldig at kroppen har bygget inn så mange veier til det samme stoffet. Melatonin er ikke bare et søvnhormon – det er en av kroppens eldste og mest grunnleggende beskyttelsesmekanismer, til stede helt ned på cellenivå.

Så når du går ut i morgenlyset, spiser et rolig, avgrenset måltid, eller tar en liten porsjon surkål sammen med middagen – vet du nå hva som faktisk skjer der inne. Du lader batteriet ditt. På tre forskjellige måter, samtidig.

Beste hilsen,
Bente 🌿

Leave a comment

I del 1 av dette innlegget nevnte jeg at du må spille på lag med bakteriene dine, både de som lever i tarmen, og «urbakteriene» (mitokondriene) som lager energi inni cellene dine. Du må gi dem det rette lyset - og du må gi dem den rette maten.

For å få en sprudlende energi som er på topp i hverdagen, må vi samarbeide med naturen og biologien vår. For bedre å forstå dette samspillet, må vi kople sammen det mikroskopiske (tarmbakterier og mitokondrier) med det makroskopiske (lys og mat).

Her er noen konkrete, praktiske verktøy du kan ta i bruk for å optimalisere ditt energinivå. La oss ta for oss lys og søvn, tarmhelsen og fermentert kost.

Først lyset - og hvordan melatonin spiller inn!

Hjernens melatonin - et hormon og signalstoff som produseres i pinealkjertelen - er en regulator for døgnrytmen. Melatoninproduksjonen styres av lys og mørke og er grunnlag for dyp og god søvn. Nyere forskning viser at det også er en regulator som griper inn i selve mekanismen bak flere sykdomstilstander, for eksempel betennelser og celleskader.

Bruk denne morgenteknikken: Forankre døgnrytmen - gi cellene dine naturlig lys.

- Gå ut om morgenen og la solens lys treffe øynene dine (ikke se direkte på solen).
- Dette må skje innen 30 - 45 minutter etter at du har våknet.
- Se mot lyset 10 minutter en solrik dag, 15 - 20 minutter på en overskyet dag.

Når morgenlys treffer øynene dine, frigjøres kortisol - kjent som stresshormon, men er også et «våken-hormon». Det skjer et kraftig kortisolhopp som gjør deg våken og klar for dagen. Kortisolnivået topper seg vanligvis 30–45 minutter etter at du har våknet, og morgenlyset gir deg et biologisk kick og «startsignal».

Samtidig setter kroppen nå i gang en nedtelling, den teller ned 14 - 16 timer til den starter ny frigjøring av melatonin som gjør deg søvnig og klargjør deg for en ny natt med dyp søvn.

- La solens lys treffe huden din også, når årstid og temperatur passer for det. Når solen står lavt på himmelen om morgenen, filtreres de sterke UV-strålene i stor grad bort av atmosfæren. Lyset som slipper igjennom er derimot rikt på røde og nær-infrarøde bølgelengder.

Disse lange lysbølgene trenger dypt inn i huden, de absorberes av mitokondriene og nå settes det i gang produksjon av cellulær energi (ATP) og antioksidanter. Dette forbereder og herder hudcellene (fotobiomodulasjon) til å tåle den sterke UV-strålingen som kommer senere på dagen. Du får «gratis solkrem» levert direkte fra solen.

De røde og nær-infrarøde lysbølgene danner lokalt melatonin. Dette kalles subcellulært melatonin. Det stimuleres av eksponering for infrarødt lys, og brukes lokalt inne i cellene våre, spesielt i mitokondriene. Det kalles «lysets hormon» og fungerer annerledes enn søvnhormonet melatonin.

Vi har en enorm produksjon av subcellulært melatonin, ikke bare i huden, men i mitokondriene i nesten alle celler i kroppen som treffes av lyset.

Nær-infrarødt lys (NIR) er hovedtriggeren

Over 70 % av sollyset består av usynlig, nær-infrarødt lys. Dette lyset har lange bølgelengder som enkelt trenger gjennom det meste av klær, og dypt inn i hud, vev og helt inn til mitokondriene.

(Jeg er blitt opptatt av å bruke naturlige tekstiler som ull, bomull, lin, blant annet fordi disse stoffene slipper gjennom det nær-infrarøde lyset bedre enn polyester og andre plastbaserte tekstiler.)

Med dette subcellulære melatoninet har du et ekstremt kraftig antioksidant som rydder opp i betennelser, reparerer solskader og beskytter kollagenet i huden mot å bli brutt ned, altså en hjelp mot aldring av huden og celleskader! Det liker vi!

Det er veldig viktig for energien din at du får inn det spesielle morgenlyset som er rødt og nær-infrarødt. Nok en grunn, altså, til å «stå opp om morran!» Soloppgang gir det aller beste lyset. Men i skrivende stund, her hvor jeg bor, er det nå soloppgang kl 03.55, og det er for tidlig for meg! Ingen fare, de spesielle lysbølgene er tilstede til kl 11. Og siden vi i Norge har stilt klokken én time frem, til sommertid, kan du nyttiggjøre deg det røde og nær-infrarøde lyset helt til kl 12. Men best tidligere, sats på før kl 9 (kl 10 sommertid), og enda nærmere soloppgangen er å anbefale.

Merk: Å se ut gjennom et vindusglass fungerer dårlig, fordi glasset blokkerer de riktige lysbølgene. Du må ut, eventuelt se ut gjennom et vindu som åpnes på vidt gap. Ikke bruk solbriller, vanlige briller og kontaktlinser går bra.

Kveldsteknikken: Skap en biologisk solnedgang

De fleste av oss lever i et kunstig miljø der den naturlige døgnrytmen lett forstyrres. For å beskytte søvnen må du fortelle hjernen din at «nå er det natt».

Derfor:

- Slukk taklamper etter kl. 20:00 (eller 2-3 timer før sengetid). Bruk i stedet lamper som står lavt i rommet (gulvlamper eller levende lys).
- Cellene nederst i øyet som registrerer dagslys, er designet for å ta inn lys som kommer ovenfra (som solen). Lys som kommer fra siden eller nedenfra trigger ikke våkenhet på samme måte.
- Skjermer har blått lys som forstyrrer hjernens melatoninproduksjon og holder deg våken. Dim ned mobilen og TV-en, eller bruk “Night Shift”/oransje filter. Det fjerner det blå lyset.
- Blålysbriller: Det finnes blålysbriller på det norske markedet som blokkerer over 99 % av blått lys. Fine å bruke 1–2 timer før leggetid ved skjerm- og lys­eksponering.
- Et smart triks: Hvis du går ut og ser på den faktiske solnedgangen (eller dagslyset sent på ettermiddagen), forteller det spesielle lyset hjernen din at dagen er på hell. Dette gjør øynene dine mindre følsomme for det blå skjermlyset senere på kvelden!


Da stopper jeg her foreløpig. Jeg må spare resten til neste innlegg, ellers blir dette for langt. Om få dager poster jeg siste del av innlegget. Det vil handle om ny, spennende forskning som viser at vi har tre nivåer av melatoninproduksjon i kroppen. Mørke og lys, mat og mitokondrier er stikkord.

Jeg vil også fortelle om hvordan fermentert mat (slik som surkål, kimchi, kefir, kombucha) påvirker, blant annet melatoninsystemet og bakterierikdommen i tarmen.

Håper du følger med!

Abonner gratis hvis du vil ha mine artikler direkte inn i innboksen din.

Skriv gjerne en kommentar - og veldig hyggelig hvis du deler innlegget❣️

Beste hilsen,
Bente

Leave a comment

☀️ Har du ofte en følelse av lavt energinivå og at batteriet ditt er ganske flatt? At uansett all kaffen du drikker, eller alle timene du sover i helgene, så mangler du overskuddet og fokuset du så gjerne skulle hatt i hverdagen?

For å forstå hvorfor batteriet føles flatt, må vi dykke ned på cellenivå. Vi må ta for oss mitokondriene våre – cellenes bittesmå energifabrikker. Det de færreste vet, er at disse energifabrikkene bærer på en gammel hemmelighet. De knytter tarmen og energinivået ditt sammen på en helt unik måte, som en usynlig bro.

Energifabrikkene dine er opprinnelig bakterier (endosymbioteorien)
Går vi langt nok tilbake i evolusjonen, var mitokondriene faktisk frittlevende bakterier som kunne utnytte oksygen til å lage energi. En slik bakterie ble etter hvert slukt av en «urcelle». Dette ble forløperen til våre energiskapende celler. Mitokondriene mistet aldri sin opprinnelige natur. Den dag i dag har de sitt helt eget DNA og sin egen beskyttende membran, nøyaktig som bakterier.

Hvorfor har dette betydning for din energi i dag?
Fordi de fremdeles oppfører seg som bakterier, er de også sårbare for nøyaktig de samme tingene som skader bakteriene i tarmen din. Når du tar en antibiotikakur, når du spiser ultraprosessert mat og betennelsskapende frøoljer (planteoljer), når du er kronisk stresset eller sover dårlig – da skader du ikke bare tarmfloraen din. Du saboterer samtidig energifabrikkene i cellene dine.

Tarmhelse og cellulær energi er uatskillelig. Du kan ikke fikse det ene uten å fikse det andre. De er to sider av samme sak.

Hvordan du "lader" bakteriene dine med lys
Men mitokondriene har en fantastisk superkraft: De er ekstremt følsomme for lys. De er faktisk designet for å fange opp lys og bruke det til å produsere ren energi (ATP) til kroppen din. Og her kommer morgenlyset inn som den viktigste nøkkelen.

Forskning viser at mitokondriene våre er ekstra mottakelig og effektive tidlig på dagen. Når det røde og nær-infrarøde lyset fra morgensolen treffer øynene og huden din, "stilles klokken" i energifabrikkene dine. De våkner til liv og setter i gang produksjonen.

Ikke nok med det: Morgenlyset starter en biologisk nedtellingstimer i kroppen din. Ved å få lys i øynene om morgenen, stiller du den biologiske klokken slik at kroppen vet nøyaktig når den skal skille ut melatonin (søvnhormonet) på kvelden. Du legger dermed grunnlaget for en dypere og bedre søvn natten som kommer. Og det er i den dype søvnen at det biologiske batteriet ditt får lade og reparere seg selv.

Den røde tråden
Hvis du vil ha mer energi, bedre fokus og en kropp som spiller på lag, må du pleie bakteriene dine. Både de som lever i tarmen, og de «urbakteriene» som lager energien inni cellene dine.

Du må gi dem den rette maten – og du må gi dem det rette lyset.

Dette er den usynlige broen i vår biologi. Og når du først forstår hvordan disse to systemene samarbeider, blir det så mye enklere å ta de riktige grepene i hverdagen.

I neste ukes innlegg skal vi se nærmere på hvordan du gjør dette i praksis. Da skal vi snakke om hvordan du enkelt kan bruke levende mat og de første solstrålene om morgenen til å kickstarte batteriet ditt – selv i en travel hverdag.

Beste hilsen,
Bente

Hei, så utrolig hyggelig at du har funnet veien hit!

Jeg har startet dette rommet fordi jeg brenner for noe som nesten har blitt borte i det moderne samfunnet vårt: det livsviktige samspillet mellom naturens energi, mikrobene og vår egen biologi.

Vi lever i en verden der vi tilstreber bakteriefrie miljøer, omgis av kunstig belysning, spiser ultraprosessert mat og stirrer konstant inn i blått lys fra skjermer. Kroppen vår prøver desperat å fungere i et miljø den overhodet ikke er designet for.

Resultatet? Vi tappes for energi, det biologiske batteriet flater ut, og tarmhelsen – som er selve fundamentet for både den fysiske og psykiske helsen vår – skranter.

Men det finnes en annen vei. En vei der vi spiller på lag med naturen igjen for å finne tilbake til den opprinnelige energien vår.

Hva kan du forvente å finne her?

Dette skal være ditt faste dypdykk i praktisk og vitenskapelig helsebiologi. Fremover vil jeg dele:

• Praktiske guider til vill-fermentering: Hvordan du enkelt inviterer de gode mikrobene inn på kjøkkenet og lager levende, tarmstyrkende mat.

• Vitenskapelige mytedrepere: Vi rydder opp i ernæringsforvirringen med solid biofysikk og forståelig vitenskap.

• Lys og cirkadiske rytmer: Hvordan dagslys, EZ-vann (strukturert vann) og jording lader cellene dine innenfra.

I tiden fremover vil jeg dele både åpne artikler, praktiske protokoller og eksklusive dypdykk for deg som vil ta helsen et skritt videre.

Bli med på reisen!
Dette er ikke bare en enveisblogg – det er et fellesskap. Jeg gleder meg til å høre dine erfaringer med fermenteringskrukker, spørsmål om morgenlys, vann og alt imellom i kommentarfeltet.

Hvis du ikke allerede har gjort det, legg gjerne igjen e-posten din under, så går du aldri glipp av en artikkel eller oppskrift.

Gleder meg stort til veien videre og håper du er med!

Beste hilsener,
Bente